Det er ting som haster. Så er det ting som teller.

Travelhet er et velkjent fenomen. Nå når veldig mange av oss er coronafaste, tvinges vi til å leve langsommere. Det kan det være en unik anledning til å sortere i hva vi fyller livet med. «Det er ting som haster, og det er ting som teller» heter det. Ofte får det som haster forkjørsrett, selv om det ikke nødvendigvis er så betydningsfullt. Slik kan det som virkelig teller for oss, stadig bli skjøvet på og utsatt.

Jeg hørte en gang Kjell Magne Bondevik referere til læreren som gav elevene en illustrasjon på nødvendigheten av å prioritere. Han hadde fylt en stor glasskrukke med stein. Blant de store steinene fikk han så lagt oppi mange mindre steiner. Deretter fant han også plass til en god del sand. Poenget var: Hadde han snudd på rekkefølgen og begynt med sand, hadde han ikke funnet rom til annet.

Hva er de store steinene i livet ditt? Hva er virkelig viktig for deg? Det må du få på plass først av alt. Og skal det få rom i livet ditt, må det få rom i kalenderen din. Det finnes neppe noe bedre verktøy til å bli det menneske du ønsker å bli, til å leve det livet du dypest sett ønsker å leve, enn dette: Blokk ut plass i timeplanen til det.

Tror du på Jesus, vil den første og viktigste steinen du vil ha på plass, være relasjonen med Ham. Dette er jo et uavbrutt 24-7-liv, men skal det styrkes og utvikles må du sette av tid i dagsrytmen til det. Her kommer åndelige praksiser inn i bildet, åndelige vaner om du innarbeider. En mentor og åndelig veileder for veldig mange i sin levetid, var den amerikanske professoren Dallas Willard. Jeg hadde det privilegiet å være hans student på 90-tallet. Han sa til oss: 

«Å være en disippel av Jesus, er å lære av Ham å leve ditt liv, slik Han ville levd det om Han var deg.»

Dallas Willard

Hvordan levde Jesus? Midt blant folk. Det kunne være så travelt at han ikke fikk tid til å spise! Men vi ser også et annet mønster: Regelmessig trakk han seg tilbake fra folk og oppsøkte ensomhet og stillhet. Han mediterte på Guds Ord. Han tilbrakte utstrakt tid i bønn.

Har vi det travelt, er det første som ryker relasjonen med Jesus. Tiden som vi innerst inne gjerne ville brukt med Ham, blir «utsatt på ubestemt tid». Med de begrensningene corona-epidemien nå har lagt på livene våre, har mange av oss plutselig tid til å friske opp, og bygge inn, gode, åndelige praksiser. Det kan berge vår sjel. For: se for deg at du bruker livet på å klatre oppover en stige. Når du kommer til siste trinn og livet er over, da vil du ikke like å  oppdage at stigen er satt opp mot feil vegg!

Bente og jeg har funnet at tidebønner er en god hjelp til å gi det viktigste i vårt liv prioritet. Vi bruker blant annet boka «Tidebønn – daglige bønner fra Bibelen», utgitt på Efrem forlag. Det kan jeg anbefale.

I de kommende postene på bloggen min, skal jeg gi deg korte innføringer i andre gode, åndelige praksiser som du kan bygge inn i livet ditt. Gled deg! Det er et spennende landskap å utforske.

Bør vi være redde nå?

Akkurat nå skjer det mye i landet vårt – og i verden – som vi ikke har opplevd maken til i fredstid. Mange land stenges ned, og grenser lukkes. Permitteringer iverksettes og oppsigelsesspøkelset truer i bakgrunnen. Blir dette langvarig, frykter de som forstår seg på det, en nedsmelting av økonomien.

Bør vi være redde nå?

Vel, å lukke øynene eller stikke hodet i sanden er ikke noen god overlevelsesstrategi. Men foreløpig er det ingen som vet hvor lenge kampen mot pandemien vil vare. Jeg leser at i Codogno, byen der utbruddet først ble oppdaget i Italia, fikk de stanset virus-spredningen i løpet av tre uker. Det er godt nytt. Skjer dette hos oss, vil bedrifter og virksomheter relativt fort kunne komme seg på beina igjen.

Så bor vi jo i et «lykkeland» som har en økonomi som gjør at regjering og Storting kan sette inn tiltak i 100 milliarder-klassen. Det vil gjøre de umiddelbare utfordringene lettere både for arbeidsgiverne, arbeidstakerne og enkeltmannsforetakene.

Det er også verd å notere seg, at selv om corona-viruset er svært smittsomt, vil det store flertallet av smittede ikke bli veldig syke. Det våre myndigheter nå tilstreber, er at de som vil trenge sykehusbehandling ikke skal bli syke på en gang, så helsevesenets ikke skal knele.

Midt oppi alt dette gjør vi også klokt i å lytte til presten John Donne, som levde i 1600-tallets England. Det var en vanskelig tid! Han sier:

«Livet vil alltid omfatte situasjoner der frykt og angst oppstår. Er det ikke sykdom, er det økonomiske vanskeligheter, er det ikke fattigdom er det avvisning, er det ikke ensomhet er det nederlag.  I en slik verden har vi to valg:  Å frykte Gud, eller å frykte alt mulig annet, å ha tillit til Gud eller ikke tillit til noe.»

John Donne

Inspirert av Salme 46, skrev Martin Luther i 1520-årene salmen som begynner slik:

«Vår Gud Han er så fast en borg. Han er vårt skjold og verge. Han hjelper oss av nød og sorg, og vet oss vel å berge.» Her er vi nede på grunnfjellet. Dette kan vi stole på, også i den urolige tiden som vi nå befinner oss i.

«Sinnsrobønnen» av Reinholdt Niebuhr, vil jeg også anbefale deg å be, om du kjenner du redd:

Gud, gi meg sinnsro

så jeg kan godta de ting jeg ikke kan forandre,

mot til å forandre det jeg kan,

og visdom til å se forskjellen.

Så jeg lever en dag om gangen,

Nyter et øyeblikk om gangen;

Idet jeg aksepterer motgang som en vei til fred

og tar, som Jesus gjorde,

denne syndige verden som den er,

ikke som jeg ville ha den;

og stoler på at Du vil gjøre alle ting vel

hvis jeg overgir meg til din vilje;

så jeg kan være rimelig lykkelig her i livet

og i det neste livet fullkomment lykkelig sammen med deg.

Guds fred!

Kristus og corona-begrensningene

I kampen mot covid-19 viruset satte norske myndigheter denne uka i verk de strengeste begrensningene på folks bevegelsesfrihet, gjort i fredstid. Barnehager, skoler, høyskoler og universiteter lukker dørene. Restauranter og frisørsalonger likedan. Idretts- og kulturarrangement avlyses. Flyplasser og havner stenges. Kirker og forsamlingslokaler holder naturligvis også lukket.

Jeg er glad for den handlekraften regjering og helsemyndigheter viser. Skal vi vinne kampen mot epidemien, måtte Norge så og si stenges ned. Og det måtte gjøres nå. Så er det viktig at vi alle følger spillereglene og unngår unødig nærkontakt med andre enn vår nærmeste familie, så lenge våre myndigheter mener det er nødvendig.

Baksiden av medaljen er naturligvis ensomhet. En av de største samfunnsutfordringene i vår tid, vil bli forsterket i tiden som kommer. Men bruk telefonen. Vær på sosiale medier! (Til og med jeg som ikke har vært noen stor entusiast på dette feltet, gjør nå en ny entre …) Så er det fortsatt lov å hjelpe de som trenger det, bare man er obs på håndhygiene og avstand.

Men nedstengningen av Norge kan også sees i et annet lys. Det skjer i den delen av kirkeåret som kalles fastetiden, de førti dagene fra Askeonsdag til 1. Påskedag. Faste handler om å avstå fra inntak av mat for eksempel (helt eller delvis) for å skape rom for åndelig fordypning. Det kan også innebære at man av samme grunn avstår fra samvær med andre, og oppsøker stillhet og ensomhet.

På 90-tallet hadde jeg gleden av å sitte under kateteret til den kjente amerikanske professoren Dallas Willard. Han sa til oss:

«Hvis dere vil eie den kraften Jesus hadde da Han var i rampelyset, må dere også innrette livet deres slik Han gjorde det mellom slagene.»

Dallas Willard

Og hvordan levde Jesus «mellom slagene»? Luk 5:16 er ett eksempel: «Selv trakk hans seg ofte tilbake til øde steder og ba.» Det var mange som ville ha en flik av hans tid. Det var mange som ville bli helbredet, eller få annen livshjelp. Men skulle Jesus være tilstede blant mennesker på en kraftfull måte, måtte han regelmessig søke de øde stedene for de mulighetene som stillheten gav til alenetid med Gud. Jeg tenker: Trengte HAN det, hvor mye mer vi!

Vi har det ofte travelt. Altfor travelt. Når nå coronautbruddet legger fartsdumper i vegen for oss, og livet for veldig mange av oss vil leves langsommere enn før, er dette en gylden mulighet og en åpen dør til fordypning, duggfriske Gudsmøter og ny Åndskraft.

La meg si det så sterkt jeg kan: Grip dagen!

Lytt gjerne til søndagens tale. Du finner den her: